Vår historie
Madame Backlund er en tradisjonsrik restaurant med en unik plassering – midt i hjertet av Levanger
Blant de mennesker som fremfor andre vakte min interesse ved ankomsten til Levanger var selvfølgelig madame Backlund. Hun var jo den som så å si var satt i mors sted for å verne og vokte om meg til dagligdags.
Det var derfor med en viss barnlig frykt jeg nærmet meg denne dame for første gang, men denne frykt forsvant straks da hun bredte sine mektige arme ut, omfavnet mig og med et stort varmt smil i det joviale ansikt betraktet mig nøye og med sitt velkomstkyss på kinnen var vårt vennskap for alltid beseglet, jeg kan med det samme bevitne at dette vennskap vedvare uten en eneste mislyd i de ti år jeg hadde anledning til å omgås denne, en av de beste kvinner jeg har truffet i mitt lange liv.
Madam Backlund var også siden kjent for den gode mat hun lavet for sine gjester og der var mange også til dagligdags av byens ungdom som nød sin middag der og blant de mange reisende som besøkte byen for kortere eller lengere opphold var den alminnelige mening den at hvor de kom var der intet sted hvor man spiste en sa deilig middag som i Backlunds hotell i Levanger.
Der var folk som mente at madame Backlund hadde lært en særskilt måte å lave mat på, men der var også de som var av den mening at det var vertinnens alltid vinnende smil som krydret maten og at dette var grunnen til den pikante smak som var et særkjenne for denne. Når man så henne ved ovnen med stekespydet i den høyre mens hun dreiet pannen med den venstre hånd og man kjente duften av den herlige vare hver gang hun rørte ved den kunde man nok få appetitt på maten.
Madame Backlund gav inntrykk av en mektig skikkelse, sund og kraftig med et lyst syn og gav et trygt og tilforlatelig inntrykk på enhver som kom i hennes nærhet. Alt var rent og naturlig hos henne, hun var nesten alltid opptatt ved sitt arbeide og brukte aldri tiden til unødig prat om ditt og datt. Hvor hun fant det nødvendig å rekke en hjelpende hånd var hun alltid med i all stilhet uten at hun selv hadde anelse om å ha gjort en god gjerning,
Levanger – før jernbanens tid – Av Albert Kjøreboe Trapnes